10.kapittel - Tid for farvel
Tallinn 27.september
Togturen til Riga gikk greit. Jeg synes nesten det er blitt litt flere tiggere ved stasjonen i Riga. Fikk en buss til Tallinn k1.09.00, den turen tok litt over seks timer. En del av veien gikk langs den latviske kysten som består av mil etter mil med fin sandstrand.
Havet ser friskt og fint ut med tåke i horisonten, det havet inneholder er neppe friskt. På veien passerer vi et minnesmerke over ofrene fra 1905. Revolusjonsforsøket mot Tsaren dette året kostet latvierne mye blod. Det er kommet grensevakter både på latvisk og estisk side av grensen.
En bevæpnet latvisk vakt går gjennom bussen og ser strengt på alle passasjerene. Vel fremme i Tallinn er det vansker med hotellplass og en amerikansk advokat og jeg blir fra en hotellresepsjon henvist til et såkalt "kooperativhotell" i utkanten av Tallinn.
Vi får en taxisjåfør som ikke kjenner veien og bruker lang tid før vi er på plass.
Hotellet er et lite hus med hage og to ferme estiske damer tar i mot oss. De springer rundt barbeint inntullet i hvite håndklær og reklamerer stolt med til hotellet har sauna i kjelleren.
Selvsagt skal de bare ha betaling i dollar. Vi pruter prisen ned til 24 US dollar per. natt En pen grønn hage og karaffel med Tallinns klorvann på nattbordet er inkludert, i prisen.
Tallinn 28.september
Det er formiddag og jeg sitter på et konditori og drikker kaffe med klortilsetning og spiser kaker uten smak. Amerikanere er dårlig selskap hvis du skal leve billig.
På et døgn har denne amerikanske advokaten kostet meg like mye som jeg ellers har brukt på en hel uke under min reise i Baltikum. Fadesen begynte med at han bladde med dollarsedler i taxien og sa han ikke hadde fått vekslet til rubler ennå. Dermed var det gjort.
Taxisjåføren skulle ha dollar fra oss begge. Taxisjåføren tipset så hotellvertinnen som også ville ha dollar og sånn fortsatte det hele kvelden.
Vi dro på restauranten på Hotell Olympia hvor man normalt betaler i rubler, men min reisefelles brede amerikanske slang bredte seg i lokalet. Først kom regningen vår på 18$, jeg kranglet den ned til 9$ og til slutt måtte de akseptere rubler. Etterpå følte jeg meg slem, hvorfor i all verden kunne vi ikke gi esterne dollar når det er det de trenger.
Resten av kvelden snakket amerikaneren lavt og kom med en og annen spansk glose. Prisene sank umiddelbart til et normalt estisk bunnivå.
Alle vet at snakker du spansk er du fattig og kan umulig betale med annet enn rubler. Jeg 'orket ikke' å bo på dette "kooperativhotellet" mer enn en natt og sjekket ut i dag tidlig.
Jeg ringte opp journalisten i Eestii Aaga som jeg snakket med sist jeg var her. Som tidligere fortalt hadde han gitt meg telefonnummeret til en mann som er velkjent som homofil i Tallinn og tidligere aktiv i en homofil gruppe. Denne personen hadde fått panikk da jeg ringte ham opp. Etterpå hadde han gitt journalisten i Eestii Agga grundig kjeft for at han hadde forsøkt å formidle kontakt. Jeg forsøkte nå å ringe Lillian Kotter som er medlem av den lovlig registrerte lesbiske gruppen i Tallinn.
Av journalisten får jeg vite at hun tidligere hadde stått frem som lesbisk for pressen i Tallinn. Dette skjedde på en sexologi-konferanse her i fjor som hadde hundre deltakere fra Øst-Europeiske land. Jeg får Lillian Kotter på telefonen, men det viser seg at hun ikke forstår engelsk eller tysk. Dermed er jeg like langt når det gjelder å finne det homofile miljøet i Tallinn. Journalisten ba meg ringe tilbake til ham i ettermiddag.
Tallinn ettermiddag 28.september
Jeg fant omsider Estlines kontor og kjøpte billett til Stockholm. Fergen Nord-Estonia går i morgen k1.19.00. Kontoret skaffet meg også hotellplass. Nå er jeg på Hotell St. Petersburg som for tiden er stengt for vanlige gjester men de tar i mot passasjerer henvist fra Estline. Dessuten fungerer hotellet som bolig for offisielle gjester til Estlands regjering og parlament.
Hotell St. Petersburg er et nyrestaurert praktfullt hotell i Tallinns herlige gamleby, like ved rådhusplassen.For den uhyrlige pris av 11$ har jeg fått et dobbeltrom med lysekrone i taket, antikke lampetter over sengene, barskap samt farge-TV med åtte kanaler, radio, telefon og et kjempebad med dusj, karbad og WC. Et veggteppe over sengen skildrer estisk natur i moderne streker. Det er kanskje bra å langsomt venne seg til skandinaviske priser igjen. Det virker som hotellkapasiteten i Tallinn er svært begrenset enda byen var den gamle sovjetstatens mest vestlige by. Grunnen til at jeg har vært relativt heldig under mitt opphold i Baltikum skyldes trolig at jeg kom hit i en usikker politisk situasjon hvor det var få tilreisende fra vesten og godt med plass på hoteller og restauranter. Nå er visst hele verden kommet til Baltikum. Jeg har igjen ringt, journalisten men treffer bare en automatisk telefonsvarer på estisk. Det er første gang jeg opplever her at noen har automatisk telefonsvarer. Gjensynet med Tallinn bekrefter inntrykket av Estland som det mest fremskredne baltiske land når det gjelder økonomi og privatisering. Det grå sovjetsystemet er mer seiglivet i Latvia og Litauen, spesielt Latvia. Når man er i et land med språkbarriere må man lære litt av små detaljer, radioen f.eks. Den estiske radiokanalen sender mye lett musikk, både engelsk og estisk. Innimellom er det nyheter og reklameinnslag. I den russiske kanalen er det snakk, snakk, snakk.
Senere på kvelden,
Vi er tre gjester på hotellet, likevel holder hotellets restaurant åpent for oss hele kvelden. Det er bra for meg, fordi det er umulig å oppdrive plass på en spiserestaurant i Tallinn i helgene. Av gatekjøkken er det bare snackbarkjeden Bistro som stenger kl.21.00. Jeg har snakket litt med hotellgutten som snakker godt engelsk. Han er godt orientert om hva som skjer. For tiden er hele det estiske samfunnet i oppbygningsfasen. Det er nå opprettet en egen forretningsfolk i Tallinn hvor unge estere utdannes til forretningsfolk på løpende bånd. Det kvenske tollvesenet har nå estiske tollere under opplæring og snart kommer de første kullene fra den estiske politiskolen.
Jeg blir fortalt at politiet i Estland fremdeles er mest russere. I en overgangsfase er det blitt påkledd blå estiske uniformer. Parlamentsmedlemmene jobber dag og natt for å skaffe landet egne lover.
Tallinn 29.september
Søndag morgen, min siste dag i Baltikum, fire uker etter ankomsten. Gamlebyen er innhyllet i tåke på morgenkvisten. Estisk TV sender gudstjeneste med en amerikansk svovelpredikant, mens den russiske kanalen har sendt morgengymnastikk til diskorytmer med sexy gutter og jenter i tettsittende treningsdrakter. Journalisten i Eestii Aaga er fortsatt ikke å få tak i.
Tallinn ettermiddag 29.september
Tåken lettet og solden har smilt gjennom regnbygene. Jeg sitter nå på en benk ved strandporten, en av inngangene ti]. gamlebyen. Porten er en buegang gjennom et tykt rundt kanontårn som bærer navnet "Tykke Margrete" Når en entrer porten kar en følge brostensgatene "Pikk" helt til rådhusplassen. ("Pikk" betyr lang). Det passerer hestedrosjer forbi med turister på sightseeing. I dag har det vært blå druer dog sitroner å få kjøpt i sentrum, til en dyr penge selvsagt, det var ingen kø foran salgsbodene.
Nesten to kroner for en liten klase druer. Jeg kjøpte et ravsmykke for å bli kvitt noen av mine siste rubler, det kom på 16 kr. Jeg sikret meg også en flaske estisk eggelikør og den gode likøren "samle Tallinn". Fremdeles bugner det av blomster på salgsstedene.
Jeg har ruslet rundt som jeg pleier i dag. På et gatehjørne i gamlebyen var det en filminnspilling. En ung mann i 30-tallets moteklær ruslet frem og tilbake foran en festivalplakat fra Tallinn i 1935. Jeg stakk innom musikkmuseet og så på gamle estiske folkeinstrumenter.
Her var sekkepiper, harper, hornfløyter og feler utstilt på veggene. Det ergrer meg litt at jeg ikke har rukket og sett det store friluftsmuseet i utkanten av byen hvor gamle hus fra hele Estland er samlet. Nåja, noe skal man jo ha til gode for neste besøk.
Som eneste voksen var jeg innom en gratis kinoforestilling for barn på en av Tallinns gamle ærverdige kinoer. Her satt femti lysluggede estiske smårollinger og oppførte seg omtrent som norske i samme situasjon En liten detalj igjen, ingen av ungene hadde kinogodt.
Rubelen faller stadig i kurs. På en måned har den dalt ned fra 4,32 til 5,15 i forhold til NOK. Jeg, får se å rusle videre til båten.
Om bord i Nord-Estonia kl.17.40.
Fremdeles er det sovjetiske vakter i havnen, dog under estisk kontroll. Den sovjetiske grensevakten så lenge på mitt estiske visum som er fra 01.09, så ga han meg et sovjetisk stempel.
Stockholm 30.september
Båten var overfylt. Det var umulig å få lugarplass og nesten alle sitteplassene var også opptatt. Baltere på vei til det forjettede Skandinavia sov utover gulvene både i korridorene og i kafeteriaen. Blant svenskene ombord traff jeg en delegasjon fra Gotland Len som hadde besøkt sitt vennskapsfylke Saaremaa. Delegasjonslederen fortalte at Gotland hadde forsynt alle offentlige kontorer på Saaremaa med kopieringsmaskiner som ikke lengre var up-to date i Sverige. Disse maskinene var imidlertid ikke kommet i bruk fordi esterne ikke hadde papir som passet til maskinene.
Jeg traff også en svensk bibliotekdelegasjon som hadde inspisert bibliotekvesenet i Estland og Latvia. Ved middagsbordet ble jeg tilfeldig sittende sammen med en delegasjon fra de kristeligdemokratiske partiene i Norden som hadde besøkt åndsfeller i Baltikum. De fortalte de blant annet hadde bodd på et slott som lederen for et kollektivbruk disponerte.
Denne kollektivbruk lederen var tidligere kommunist men nå nyfrelst kristeligdemokrat.
På slottet hadde det også bodd en del tyske kristeligdemokrater som nærmest hadde vært bekymret over at det også hadde vært gjester tilstede fra Skandinavia. Tyskerne hadde latt det tydelig skinne igjennom at de nærmest betraktet Baltikum som gammelt Tyskland.
Fenomenet med at gamle kommunister nå blir omvendt til kristeligdemokrater, sosialdemokrater og næringsliberale er forøvrig et fenomen over hele Øst-Europa. Jeg sa litt ertende at selv de groveste syndere jo må ha rett til omvendelse. Jeg fikk skjeve smil fra de nordiske kristeligdemokrater.
De mente det var bekymringsfullt at så mange tidligere kommunister ble aktive i næringsvirksomhet i de baltiske landene. De hadde forøvrig latt veldig godt merke til prostitusjonen på de førsteklasses hotellene. Her kunne det sannelig trenges et korstog. Korstog eller ikke, båten ser ut til å være proppet med politikere byråkrater, forretningsfolk og turister som har besett det selvstendige Baltikum. En ny tid er innledet.