Baltikum 1991–1992
Uavhengighetsprosessen i Estland, Latvia og Litauen
Da reisen i disse brevene fant sted høsten 1991, befant Baltikum seg midt i en av de mest dramatiske politiske endringsperiodene i Europa etter andre verdenskrig. De tre landene – Estland, Latvia og Litauen – hadde vært innlemmet i Sovjetunionen siden 1940, men mot slutten av 1980-årene vokste en stadig sterkere uavhengighetsbevegelse frem.
Bakgrunnen
Mot slutten av 1980-årene førte Mikhail Gorbatsjovs reformpolitikk (glasnost og perestrojka) til større politisk åpenhet i Sovjetunionen. Dette ga rom for nasjonale bevegelser i flere av de sovjetiske republikkene. I Baltikum fikk dette særlig sterk betydning, fordi mange fortsatt betraktet sovjetperioden som en ulovlig okkupasjon.
I 1989 fant den såkalte “Baltiske vei” sted – en menneskekjede på rundt 600 kilometer fra Tallinn via Riga til Vilnius. Over én million mennesker deltok i en fredelig demonstrasjon for uavhengighet.
Litauen
Litauen gikk lengst først. Allerede i mars 1990 erklærte landet seg uavhengig av Sovjetunionen. Sovjetiske myndigheter forsøkte å presse landet til å trekke erklæringen tilbake, og i januar 1991 oppstod dramatiske konfrontasjoner i Vilnius der flere mennesker ble drept.
Til tross for dette fortsatte prosessen mot selvstendighet, og etter kuppforsøket i Moskva i august 1991 ble Litauens uavhengighet bredt internasjonalt anerkjent.
Estland
Estland erklærte gjenopprettelsen av sin uavhengighet i august 1991, under det mislykkede kuppforsøket mot Gorbatsjov i Moskva. Mange estere betraktet dette ikke som en ny stat, men som en gjenopprettelse av republikken som eksisterte før sovjetisk okkupasjon i 1940.
Overgangen til selvstendighet skjedde relativt fredelig, men landet stod overfor store utfordringer med å bygge opp egne institusjoner, økonomi og forsvar.
Latvia
Latvia fulgte en lignende utvikling. Etter flere år med økende nasjonal mobilisering erklærte landet full uavhengighet i august 1991. Som i Estland var det et sterkt ønske om å gjenopprette den tidligere republikken som hadde eksistert mellom verdenskrigene.
En historisk overgang
Da reisen i disse brevene fant sted i september 1991, var situasjonen fortsatt i rask utvikling. De baltiske statene var i ferd med å gjenoppbygge selvstendige nasjoner etter mer enn femti år som en del av Sovjetunionen. Overgangen var preget av både optimisme og usikkerhet, men også av en sterk følelse av historisk øyeblikk.
For en reisende i regionen på denne tiden var det tydelig at noe stort var i ferd med å skje – en ny epoke i Baltikums historie.