Vilnius 22.september
Sveriges ambassadør fikk siste egget til frokost i dag og jeg ble uten. Gårdagen var hyggelig. Petras dukket opp somt avtalt på hotellet. Han er en velpleid hyggelig fyr i tredveårene, litt nervøs til å begynne med. Han luktet litt alkohol og unnskyldte seg for å ha tatt en tår før han kom.
Han sa at den homofile gruppen i Vilnius var i startfasen, foreløpig var de kun en vennekrets. Planene om å la seg åpent organisere var lagt på is, grunnen var frykt for de nye katolske myndighetene. Gruppen i Kaunas var ikke seriøs mente han. Vi dro ut på en bar lengre nede i hovedgaten hvor homofile i Vilnius pleide å møtes.
Baren het "Øyeblikket" og det første som slo meg var at her var det ingen administrator som bestemte hvor du skulle sitte. Her kunne folk velge sine samtalepartnere selv, ingen selvfølge på sovjetsystemets restauranter. Det var få mennesker i lokalet. Petras fortalte han var musiker og at president Landsbergis hadde vært hans lærer på universitetet.
Vi avtalte å møtes på kvelden. På ettermiddagen var jeg en tur i den rike og praktfulle romersk-katolske Stanislav-kateralen, en slottslignende kirke som under den sovjetiske okkupasjonen var nasjonalgalleri. Jeg besøkte dette galleriet da jeg var her i 1983. Først passerer man de mektige romersøylene ved inngangen.
Når man står med utsikt til alteret ser man to ganger, en på hver side av midtgangen. Begge gangene er overlesset med gedigne religiøse malerier. Som i andre store katolske katedraler er det flere andre mindre kapeller på hver side av kirken slik at flere messer kan forgå samtidig. Et bryllup pågår mens jeg er innom. Brudens far bærer et av disse typiske litauiske "ordensbåndene" tvers over jakken. Jeg vet ikke hvilken betydning disse egentlig har.
På kvelden møtte jeg Petras sammen med en ansatt ved AIDS-senteret. De ba meg bli over til mandag fordi lederen ved. AIDS-senteret ville snakke med meg. Vi dro ut på en øl-hall i Vilnius, den største jeg noen gang har sett. Den var i to etasjer med grå betongvegger. Kunstferdige smijernsporter var satt opp foran nedganger til underetasjen og toalettene.
To unge politikonstabler med litauiske ridderkors på jakkeslaget satt fast vakt i inngangen og patruljerte jevnlig langs rekkene av solide bord og benker. I underetasjen var minst hundre barkrakker spikret fast i gulvet foran en lang bardisk.
Ordningen med politipatrulje var visstnok kommet i stand etter at det hadde skjedd et mord på dette etablissementet. Noen sure polske koner kjører rundt med trillevogn og sanker tomme glass. Ølet er som det estiske, lunkent og dårlig med skum, prisen er 30 øre halvliteren. Som snacks spiser vi røkt fisk og litt ost. Jeg å observere kun menn som gjester i lokalet, unge som gamle, hel og halvfulle. Den ansatte på AIDS-senteret hadde besøkt København og sett på arbeidet blant HIV-positive der.
Han hadde blitt mektig imponert over et besøk i homo-huset til Forbundet Af 1948. Problemer med å drive AIDS-forebyggende arbeid i Litauen er at homofile er så dårlig organisert. For å bøte på dette hadde AIDS-senteret tatt inn kontaktannonser for homofile og lesbiske i sin avis, AIDS-Kronika. Dette hadde straks resultert i protester fra katolske grupper i parlamentet som truet med å frata Aids-senteret statsstøtten. Det hadde derfor blitt slutt med disse annonsene.
Det er ingen tvil om at Litauen er et puritansk land. Noen kvinnebevegelse i vestlig forstand var enda ikke dukket opp. De kvinneorganisasjonene som ikke hadde vært kontrollert av kommunistpartiet hadde hatt som viktigste sak på dagsordenen å kjempe for rettighetene for baltiske soldater i det sovjetiske forsvaret.
Mange litauiske soldater hadde blitt drept, torturert eller ganske enkelt forsvunnet under sin militærtjeneste. Litauen har ikke den samme situasjonen med nasjonale minoriteter som Estland og Latvia.
I Litauen er ca.80 % av befolkningen litauere.
De resterende 20 % består av en stor polsk og en stor russisk minoritet. Den polske minoriteten har bodd i landet i mange hundre år og en del russere kan regne sine forfedre ca.800 år tilbake i Litauen.
Et stykke fra Vilnius bor en tyrkisk-muslimsk befolkningsgruppe som har levd i Litauen i 500 år. Jeg spør om hvilke rettigheter den polske minoriteten har da disse har anklaget litauiske myndigheter for diskriminering.
Jeg får til svar at polakkene både har egne skoler og egne TV-sendinger. På veien tilbake til hotellet blir jeg vist det store tomme KGB-hovedkvarteret. Det er gitter i de mørke vinduene, utenfor står en politipatrulje fremdeles 24 timer vakt. Ingen uvedkommende skal kunne ta seg inn i bygningen og fjerne viktige papirer som måtte være igjen. Lengre borte legger jeg merke til to menn som har problemer med å få motoren igang på bilen. Det tar ikke lang tid før en politibil stanser og noen konstabler kommer ut og tilbyr assistanse. Småbypreget er til å ta og føle på.
Villnius ettermiddag 22.september
Hotell Vilnius hvor jeg bor ligger i byens hovedgate, Gedimino, tidligere Leningaten. En får ikke følelsen av å være i noen hovedgate men i den ene enden av gaten ligger Stanislavskatedralen, i den andre enden, parlamentet. Ved siden av parlamentsbygningen n ligger nasjonalbiblioteket hvor bastante romerske søyler også er fremtredende på framsiden. Jeg stakk innom og spurte om de hadde norske aviser, dessverre var kommunistavisen Friheten det de hadde.
Den kan kanskje gjøre sin misjon siden deri neppe kommer ut noen ren kommunistavis i Litauen for tiden. Det reformerte kommunistpartiet her har skiftet navn til Det Demokratiske Arbeiderparti var galt under sovjetstyret.
På den annen side har jeg også møtt folk som har sagt at også den tyske okkupasjonen hadde sine mindre mørke sider.
Villnius kveld 22.september
Jeg har vært på det jødiske museet i Vilnius, det var et trist besøk. Under den tyske okkupasjonen ble 90 % av Litauens 240 000 jøder utryddet.
De overlevende flyktet stort sett fra landet og i dag er det nesten ingen jøder tilbake i landet. Museet inneholdt for det meste grusomme bilder fra den såkalte Vilnius-ghettoer hvor de litauiske jødene møtte sin skjebne. Jeg hadde ventet at de hadde en del bilder fra før krigen som viste dagliglivet blant jødene her da.
Slikt materiale var det lite av. Den lille museumsbygningen er nesten bortgjemt, bare an liten pil f ra veien viser hvor det ligger. Et skilt på veggen forteller at dette museet har fått finansiell bistand fra Israel. Innenfor døra ligger en tykk gjestebok som forteller at mange har funnet frem hit allikevel.
En gammel gråhåret mann sitter som museumsvakt og enser knapt at jeg kommer og går, de fleste rommene er mørke, jeg skrur på lyset når jeg kommer og skrur selv av når jeg forlater museet. Jeg får en fornemmelse av avvikling. De jødene som er igjen i Vilnius har visstnok planer om å dra til Israel alle sammen.
I Litauen kan man si at Hitler nådde sitt mål med jødeforfølgelsen. Latvia var det første landet i Europa tyskerne erklærte "Judenfrei". I Estland derimot hjalp befolkningen til med å redde mange jøder ut av landet. Jeg stakk en tur innom øyeblikket, baren hvor homsene møtes. Det er søndag ettermiddag og gardinene er nå trukket for. En kone med lagerfrakk og stor knute i nakken er dørvakt. Ved bordene sitter homofile menn og drikker sin konjakk i halvmørke. Jeg vekker oppsikt ved bare å bestille juice og, et stykke kake. Ette* en stund går jeg en tur langs bredden av Neris, elva som renner gjennom byen.
Parlamentsbygningen ligger tett ved bredden og en bro som fremdeles er barrikadert med steiner krysser elva her. Neris ser skitten ut og jeg blir forbauset over å møte tre stangfiskere med vadestøvler langs bredden. Fra broen lyser en anarkistisk A og «Punk not dead».
Jeg krysser broen og tar en tur i et skogsområde. Det er måneskinn og jeg kommer til å tenke på at litauerne i før-kristen tid tilba store trær.
Jeg får fornemmelsen av å møte deres gamle guder når jeg nesten går meg vill og etter et par timer finner veien tilbake til hotellet. På hotellet står den svenske ambassadøren utenfor kafeen og banker på. Det reklameres med åpningstid til klokken 23.00 og klokken er bare 20.30. Omsider stikker en ungjente hodet ut av døra, sier "Ich woll schlafen" og erklærer kafeen for lukket.