Kjære Rolf!
Jeg sender dette brevet til Tromsø, da jeg nå har snakket med Randi og fått høre at du skal dit i morgen. Og nå håper jeg da inderlig at de finner fram til den riktige løsningen for ditt tilfelle. Det er jo umenneskelig å leve med de smerter som du vel har hatt – og har, og som kan helt lindres med medikamenter. Det kan jo ikke være noen løsning på sikt! Håper nå bare at du er i en kondisjon som gjør operasjon mulig – men vi må jo tro at de lærde vurderer situasjonen, og at det blir til det beste for deg!
Jeg har lenge tenkt på å sende deg en hilsen, men du vet at brevskrivning er nærmest blitt en saga, - det er jo bare Signe som fortsatt behersker kunsten, - og som benytter den, - som den siste av sin generasjon. Det er da jeg tenker på pappa som var så nøye med å skrive til sine. ”Har du skrevet til Rolf” var det faste omkved, og den gang var det også viktig å få mest mulig i brevet for samme porto – Det var bare ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om, kan jeg huske.
Tante Signe har det ganske bra, men gruer seg for vinteren opp i snølandet – alene – Det er vel helst føttene som svikter, etter hva jeg kan forstå.
Som du vet, så fikk jeg meg en tur til Israel, ganske uventet, og det var en opplevelse å ta med. Det var jo bibelhistorien på hjemmebane. Det var pensjonistklubben på Aker som arrangerte turen, med sykehuspresten som reiseleder, så det var mye kjentfolk og som sådan et hyggelig reisefølge.
Vi bodde i Jerusalem – på Pilgrims Palass i Jerikogaten, så da var vi jo uten tvil i det Hellige Landet. Så reiste vi på dagsturer derfra til Genesaretsjøen og Dødehavet, til Jeriko, Betlehem og Haifa og Jerusalem som naturligvis står for mange som kjente steder. Oljeberget med Getsemane, Himmelfartskirken, Kedrondalen og Via Dolorosa med Golgata og Gravkirken – Klagemuren er jo det som er igjen av ruinen rundt Tempelplassen.
Det var en opplevelse å være der fredag kveld da sabbaten begynte. Kristne jøder kommer da hit for å ha en seremoni ved muren, - for å sørge over tempelets ødeleggelse og for å be om at Messias må komme. Det var jo ikke mange uker etter at det var en granateksplosjon på dette sted, og vi var da heldige som ikke kom ut for slike ting.
Men det var mange forskjelligartede inntrykk og jeg har da prøvd å samle noen av dem sammen med bilder jeg tok, for å få dem i sin rette sammenheng. Det blir jo i grunnen så alt for konsentrert, så mye som skjer på så kort tid, så det blir ikke tid til å fordøye alt. Men der kjekt å ha en scrap-bok som en kan ta fram og gjenoppleve turen i mer avslappende forhold.
Sigurd og Erna har ikke vært hos meg siden de kom nedover, men de har det jo så travelt med å få satt huset i den rette stand, at det er ikke så rart. Snakket med Sigurd i telefonen i går og han fortalte at Geir hadde ringt fra Syd-Amerika. Han var i god form, men klaget over varmen. Ja, det er en eventyrer, men det spørs vel hvor lenge pengene varer.
Vi har skikkelig høstvær om dagen, med regn og kuling og den bekjente november-tåken. Noen dager ser vi også solen, og da er det fint. Jeg er da glad så lenge det er mildt vær, så vi slipper snøslaps og glatt føre.
Så nå har jeg virkelig skrevet et langt brev, så det har ikke gått helt i glemmeboka heller.
Og så tenker jeg på deg Rolf og ber om at du må få en riktig behandling så du blir kvitt smertene og får et leveverdig liv i tiden som ligger foran. Jeg kan ikke si noe mer, men er det noe jeg kan gjøre – eller hjelpe med - på noen måte – så må du la meg vite det! Jeg sender mine beste tanker og ønsker om en vellykket operasjon og er spent på å høre hvordan det går!
Kjærlig hilsen fra din søster Anna
Kjære Bror!
Det er nok en tid siden jeg har skrevet brev til deg. Men så har det vel heller ikke vært behov for det. Vi har hatt telefonkontakt med Randi, så vi er underrettet om at du er på sykehuset og at det pågår undersøkelser med henblikk på å få smerteproblemene under kontroll.
For oss som legfolk har det ingen hensikt å fabulere om hva som er gjort og hva det må ha resultert i. Det som er det aktuelle er hva som kan gjøres i den situasjonen som foreligger og målet må jo være å få smertebildet under varig kontroll. Det er vel også det som det arbeides med og vi kan ikke annet enn å stole på at de leger som er inne i billedet har elementer i sine behandlingsopplegg som kan få normalisert tilstanden din.
Randi fortalte om at Johan på Nesna var operert i Tromsø og etter det vi forstår må det ha vært en meget alvorlig tilstand som forelå. Vi får håpe det går bra med ham.
Vi har det bra her på Romsås, det er nye forhold man må tilpasse seg, men her er nok å henge fingrene i så dagene går her som heime. Ansvaret for kommunens drift er en sann lettelse å ha fått lagt fra seg. Jeg følte meg ensom og utbrent med oppgaven og har også fått alvorlige signaler fra kropp og sinn som ligger til grunn for avgjørelsen.
Vi venter sterkt på livstegn fra Geir. Utenom kortet til Tor, har vi intet hørt fra ham. Det kan vel være dårlig postgang fra de områder, så det kan vel være årsaken.
Tor har ennå spennende tider på jobben i forbindelse med Vinmonopolstreiken, han er ikke i streik, men situasjonen er jo der og de berøres jo sterkt av forholdet.
Vi har hatt en lynvisitt av Gretha og Steinar. De var her nede på en weekend tur.
Været er vekslende, en dag tåke så tett som ull, men strålende sol den neste. Ennå er ikke snøen kommet og det er stort sett + grader, men det er tydelig at vinteren nærmer seg.
Heime på Gjerøy høres det ut til å være stille tider. Vi har ukentlig kontakt med Gyda og hun registrerer jo det meste.
Vi får så håpe at legene kommer fram til en behandling for deg som kan være til hjelp. De har i dag hjelpemidler som aldri før – det er bare at du kommer til rette behandlingssted og rette behandler. Vi håper og ønsker alt godt for deg i så måte. Erna hilser så mye det samme gjør Venche og Tor.
Kjærlig hilsen Sigurd