La Paz, Bolivia 24.oktober
Nettopp ankommet med buss fra Puno. Denne gangen tok jeg en relativt komfortabel minibuss med tolv passasjerer og turen tok bare åtte timer. Et stykke måtte vi over i en båt på Titicaca-sjøen. Landskapet i Bolivia virker mer fruktbart enn i Peru, men allikevel altfor tørt, nakent og fattig etter min smak. Saueflokker med gjetere og indianerkvinner med den typiske skalkhetten var et karakteristisk syn langs landeveien. Den litt pussige hatten er nok et effektivt vern mot sola.
La Paz ligger i et dalsøkk og en får panoramautsikt over hele byen når en ankommer med buss. Byen gav faktisk ikke samme sjokket som da jeg kom til Lima. Fattigdommen virker ikke så synlig på de stedene jeg har sett til nå. Lave mursteinshus i smale gater langs åssider er et typisk bilde av La Paz. Min første lunsj i Bolivia kostet fire og en halv millioner pesos.
Som vekselmynt gis sukkertøy. En amerikansk dollar er omtrent 2 mill. Bolivianske pesos. Her er med andre ord en inflasjon som kan minne om førkrigs-Tyskland.
La Paz, Bolivia 25.oktober
Var ute på byen i går. Etter å ha konsumert to langpils og en lokal mørkøl var det stopp og jeg måtte søke tilflukt på hotellet. Jeg fikk på den måten bekreftet at La Paz er verdens høyeste hovedstad og at alkohol dermed virker sterkere på grunn av den tynne luften. Bolivianerne virker forøvrig mere sivilisert i sin omgang med utlendinger enn peruanerne. På markedet her kan jeg gå i fred og kikke på varene, ingen selgere vifter med armene og skriker deg inn i ørene, noe jeg ble vant med på andre siden av grensen. Kanskje kommer dette av at Peru er et større turistland enn Bolivia.
La Paz, Bolivia 26.oktober
I dag har jeg vært i fengsel, - frivillig. Sammen med to italienske gutter og to danske jenter på hotellet besøkte jeg fangene i et lokale fengselet i La Paz. 80 % av fangene der er arrestert for kokainhandel. Det er småhandlere som arresteres selvsagt. Staten Bolivia har enorme statsinntekter på kokainhandel, men fasaden ovenfor omverdenen må jo bevares. Jeg vet ikke om det er derfor lokalfengselet i La Paz nærmest er gjort til en slags uoffisiell turistattraksjon. På oppslagstavla i hotellresepsjonen henger dette oppslaget:
Til alle turister. Jeg er en Canadisk gutt på 30 år som sitter i fengsel i La Paz. Vær snill å kjøp en del mat og toalettsaker og kom og besøk meg. Ta gjerne også med engelsk litteratur.
Fengselet var et nedlagt kloster med en stor borggård. Til Sør-Amerikanske forhold å være virket fengselet liberalt. Fangene hadde fri omgang med hverandre hele dagen og besøkende kunne også mottas hver dag. Fanger kunne fritt kose seg med koner og kjærester på cellene. Innbyrdes blant fangene var det imidlertid et skarpt klasseskille. Fanger som fikk økonomisk hjelp utenfra kunne kjøpe seg bedre celler. For egen innsats hadde fangene også bygd seg visse fellesgoder. De hadde laget sin egen spartansk utstyrte kafé, sin egen frisørsalong og baseavdeling. En amerikaner på 52 år var vår guide rundt i fengselet. Han sonet en dom på 6 år for kokainhandel og hadde tre år igjen av straffen.
Mannen gjorde et sympatisk inntrykk på meg, nærmest en gammel hippietype med mykt ansiktsuttrykk og langt pistrete hår. Hjemme i USA hadde han kone og en sønn på17. år. Han viste oss bilder av sønnen som han sist hadde sett som fjortenåring. Canadieren som hadde skrevet lappen på hotellet var et tragisk tilfelle. Han hadde sittet i fengsel i 9 år, siden han var 21. Herjet og bitter huserte han en liten celle på toppen av fengselet. Her spikket han små trefigurer som han solgte til utenlandske besøkende.
Vår amerikanske guide hadde fengselets beste celle, riktignok bare 10 kvadratmeter, men med rene lakener og håndklær. I kjelleretasjen bodde fengselets klovn. En amerikansk homofil neger som tok inngangsbillett til sin celle for å få penger til sine daglige doser sukkersykemedisin, i hvertfall sa han det sånn.
Hele cella hans var overklistret med bilder av spreke mannskropper og filmstjerner. Blant besøkende i denne cella traff jeg en kvinnelig britisk professor som skrev bøker om forholdene i Sør-Amerika. Med henne var også en tidligere offiser i ren britiske marine. Etter Falklandskrigen hadde han permittert seg for å ri verden på motorsykkel. Han hadde også vært i Argentina hvor han naturlig nok hadde tidd om sin krigsinnsats. Det verste med forholdene i fengselet var all kokainen som fløy fritt innenfor murene. Vokterne sørget for salget. Alkohol var en sjeldnere vare, men også det var å få tak i. Flere langtidsfanger virket helt utblåst i hjernen og langtidsfanger ble de fleste. Den dagen straffen var senet måtte nemlig fengene betale regningen for oppholdet i fengselet, og kunne ikke de regningen betales ble det fortsatt opphold bak murene. Hadde en ikke familie som kunne punge ut var i realiteten straffen livsvarig. For de fleste bolivianske fangene var dette realiteten. For de utenlandske fangene som hadde et konsulat i ryggen var situasjonen litt lysere. Jeg fikk vite at det hadde sittet en nordmann i fengselet for endel år siden, han het visstnok Bjørn. Noe slags arbeid og utdannelse i fengselet var selvsagt umulig for fangene å få. Kjedsommeligheten innenfor murene kunne bare kokainen bøte på. Gaver som turister tok med til fangene ble ofte solgt for kokain. For rømmingsforsøk er straffen hard. Synderen blir puttet i en sprekk mellom to murer under åpen himmel. Her må fangen holde ut i tre døgn med glohet solskinn om dagen og iskalde netter. Jeg var glad da jeg fikk tilbake passet mitt av vokterne ved fengselsporten sent på ettermiddagen.
La Paz, Bolivia 28.oktober
I går var jeg på et bedre sted og spiste lunsj. Der traff jeg to velutdannede bolivianske kvinner, den ene engelsk professor ved universitet i La Paz. Jeg fortalte dem blant annet om forholdene i fengselet i La Paz og de ble helt sjokkert. Slike forhold hadde de fornemme damene aldri hørt om enda de hadde bodd i LaPaz nesten hele sitt liv. Den ene av den sa hun gjerne ville besøke dette fengselet for a se om det virkelig var så ille
Flyplassen La Paz, Bolivia 28.oktober kl.13.30
Jeg har bestemt meg for å dra til Santa Cruz, en by i Sør-Bolivia. Flyturen tar under en time med Lloyd Aéreo Boliviano (LAB). Derfra er det visstnok bra forbindelser inn i Sør-Brasil og Paraguay.
Flyplassen La Paz, Bolivia 28.oktober kl.13.30
Jeg har bestemt meg for å dra til Santa Cruz, en by i Sør-Bolivia. Flyturen tar under en time med Lloyd Aéreo Boliviano (LAB). Derfra er det visstnok bra forbindelser inn i Sør-Brasil og Paraguay. Sannsynligvis drar jeg til Brasil først. Håper du fremdeles har det bra, jeg tenker på deg:
Blomster fra Geir.