Tramandai, Brasil 9.desember
Jeg har vært i denne "småbyen" i tre dager og er nødt allerede å planlegge avreisen. Grunnen er at hverken banken eller hotellene her kjenner American Express reisesjekker. Det er forresten blitt ganske stor forskjell på offisiell og svart kurs her i landet. En amerikansk dollar kontant er offisielt verd ca.14 crusados. Svart kurs er fra 24 til 28 crusados pr. dollar. Svartebørsen vil si alle vekslinger foretatt på gata, i hoteller og reisebyråer, men sjekker får du altså problemer med i mindre byer.
En Cruzados er verd tusen Cruzeiros som er den gamle myntenheten i Brasil. Begge myntenhetene er i omløp og det kan forvirre noen og en hver. På grunn av inflasjonen skifter myntenhetene hurtig i Sør-Amerika og folk innveksler sine lønninger svart i dollar for å berge sine verdier.
I lokalavisene kan en lese de daglige kursene på dollar, både offisiell og svart kurs.
Tramandai er en trivelig by. Lange flotte strender hvor en kan dovne seg hele dagen. Enkelte restauranter er litt dyrere enn vanlig her i landet. Grunnen er at hele overklassen fra Porto Alegre, som ligger bare hundre kilometer herfra oversvømmer badebyen Tramandai hver helg. Sist helg var det litt av noen Harry-gjenger som kom hit med bilene sine for å sjekke damer. Utenfor byens diskotek sto gutta med kasser av øl og vin på bilpanserne. Sjåførene drakk like mye som passasjerene. Jeg la merke til at inngangsbilletten på diskoteket var: Jenter: gratis. Gutter: En drink.
Midt i uka er Tramandai rolig og det ser ut til at tiden har stått stille noen år. Flertallet av befolkningen bor i lave og litt skrøpelige hus. Sosialt møtes de hos kjøpmannen som har fulle bar-rettigheter. De lokale ungdommene foretrekker biljardstuene som også har bar-rettigheter. På TV-skjermen er fotball det som vekker sterkest interesse hos folk. Hvis noe skal sies å være opium for folket her nede må det visst være alkohol og fotball.
Hestekjerrer er et vanlig syn i brostensgatene her og de lokale bussene kjører åpne, uten tak. Jeg må forresten skryte av det landsdekkende bussnettet i Brasil. Disse bussene er raske, kjører på gode asfalterte veier og er meget komfortable med liggeseter og god plass til beina. Det er toalett bak i bussen. Toalettet bak i bussen er imidlertid ikke alltid lett å bruke i fart. Det ser nærmest ut til at det svenske Volvo-konsernet har monopol på produksjon av langdistansebusser i Brasil.
Det var godt å få snakke med deg i telefonen på søndag. En lettelse for meg å vite er at permitteringene på Metropol er over. Og så kjempeflott at du har begynt på Vinmonopolet. Der får du jo så mye bedre betalt enn i de fillejobbene du hadde før. Nei nå ble jeg sulten, får legge bort pennen så lenge.
Fortsatt 9.desember, ca. kl 23.10
Jeg har vært ute på fiskerestaurant. For ca. 15 NOK fikk jeg fem sorter fisk og skalldyr samt masse stuing, løk og grønnsaker, dessuten mineralvann og te. Halvparten av det overdådige måltidet stod igjen.
Natten ute er stjerneklar med 27 varmegrader. På en brå i nærheten står et tredvetalls mennesker og fisker med stang. Det blåser mildt inn fra Sør-Atlanteren. Snart er det midtsommer. Det er tydelig at folk her har ører for fuglesang. Jeg har aldri sett så mange syngende småfugler i bur, bare her på hotellet henger seks bur. Ellers finner du disse småfugleparkene overalt på restauranter og kontorer, ja også utenfor vinduer og under takskjegg.
Florianopolis, Brasil 11.desember
Gratulerer med bursdagen din, i dag er du langt unna til en bursdag klem. Utover dagen har jeg tenkt mye på deg.
Jeg forlot Tramandai i går med buss til Porto Alegre og tok videre bussen tilbake hit i dag. Underveis konverserte jeg en fornem argentinsk dame som var svært interessert i å prate med meg og jeg fikk adressen hennes her i byen. Hva vi snakket om? Vet ikke, jeg kan ikke spansk. Hotellet jeg bor på nå er en tretten etasjers trebygning og rene brannfellen.
Jeg fikk selvfølgelig et kvistværelse i trettende etasje. Akkurat nå sitter jeg i resepsjonen, ser på TV og nyter den varme vinden fra en åpen dør. Klokka er 22.30. Jeg vet ikke om jeg har fortalt deg om TV-reklamen her. Her sendes non-stop tre minutter reklame hvert femte minutt. Utrolig forstyrrende, slike tilstander må vi ikke få hjemme. Jeg greier faktisk å følge en del med på TV-filmene selv om de er dubbet. Best går det med kriminalfilmer og grøssere der effekten er framtredende. I avisene ser jeg etter overskrifter Europa, men de er det få av. Skandinavia nevnes aldri. Akkurat nå går det et underholdningsprogram på TV hvor de mannlige aktørene er transet opp. I det hele tatt ser det ut til at transittrollen er sterkt innarbeidet i underholdningsbransjen i Brasil. Jeg så aldri noe lignende i Paraguay, Bolivia eller Peru. Det tyder nok på at brasilianerne har en mere avslappet mannsrolle. Eller tar jeg feil?
Florianopolis, Brasil 12.desember
I dag prøvde jeg å dra med buss ut til en av de toogførti badestrendene ved Florianopolis, men nei. Det feires en eller annen katolsk helgen i dag så alle kommunikasjoner er innstilt. Strendene ligger fra 20 til 45 kilometer fra sentrum. Jeg fikk imidlertid vekslet inn en del reisesjekker på gata for rimelig svart kurs.
Barra da Lagoa, Brasil 17.desember
En uke igjen til jul og fire dager til midtsommer. Jeg har flyttet på landet til Barra da Lagoa, ca. 17 km fra sentrum. Supert hotellrom med femti meter til stranda. Her kan en bade både i sol og måneskinn. Litt mygg er det her men det får en ta med. Cirka en kilometer herfra er det en naturiststrand som har vakt stor forargelse hos lokale religiøse grupper og det har vært en del debatt om dette i lokalpressen. Hørt den før? Puritanere finns overalt på kloden. På stranda her legger jeg merke til at selv jentunger i femårsalderen må bære BH.
Barra da Lagoa er også litt "dyrt". Hotellrommet koster meg 100 NOK med frokost. Dette fordi overklassen fra Rio ferierer her. Jeg har blant annet truffet to kamerater av Håkon Lorentzen, sønn til prinsesse Ragnhild. De fortalte at de drev med hang-gliding sammen med Håkon Lorentzen, som er en av pionerne i hang-gliding sporten i Brasil.
Ellers har det forbauset meg at det faktisk er kafferasjonering her ute på bygda. Kaffe er nesten umulig å oppdrive på kafeene her mens øl er rasjonert med spiseplikt. Sprit og vin kan imidlertid kjøpes fritt. Jeg elsker Brasils nasjonaldrikk: Rom, sitron og sukker pluss masse is, det er godt i varmen. Tilbake til det med kafferasjoneringen. Grunnen til det er at mesteparten av kaffen i Brasil eksporteres slik at det ikke blir nok igjen for hjemmemarkedet. Det du får kjøpt av brasiliansk kaffe i kaffelandet Brasil er også av second-hand kvalitet. Dette er et godt eksempel på koloni-økonomi.
Florianopolis, Brasil 18.desember
Jeg har flyttet inn til sentrum og har bestilt bussbillett til Montevideo i Uruguay til i morgen. Har nettopp sett barne-tv og det er tøffe saker som tilbys de små her nede. Barne-TV tanten er en sexbombe som svinger seg i diskorytmer med masse barn på scenen. Programmet består ellers av skikkelige monsterfilmer med action samt reklame for krigsleketøy og søtsaker. Norsk barne-tv ville nok bli for kjedelig for de små råtassene her nede. Juleforberedelsene fortsetter også i reklamen. Den morsomste julereklamen jeg har sett er når de tre vise menn gir jesusbarnet en lommekalkulator i gave.
Montevideo, Uruguay 20.desember
Bussturen tok bare 21 timer. Uruguay virker som et flatt koselig lite land og minner meg faktisk om Danmark på landsbygda. Montevideo er på størrelse med København og det bor faktisk en del dansker her også. Uruguay og Montevideo virker svært moderne og er litt dyrere enn Brasil. Jeg har imidlertid stasjonert meg på et billig bra pensjonat til 800 pesos (35 NOK) pr. natt. På bussen hit hadde jeg følge med en svenske og en danske så jeg fikk trent på morsmålet litt.
Montevideo, Uruguay 22.desember
Midtsommerfeiringen i går var en støyende opplevelse. Om kvelden samlet tusenvis av mennesker seg i gatene og skramlet med kjeler grytelokk og ellers alt som var å skramle med. Bilhorn og skipsfløyter tutet og det var rigget opp salgsboder i alle gatene, årets loppemarked. Dessverre var det overskyet og litt regn. I Sør-Brasil ble jeg fortalt at de feiret midtsommer ved blant annet å sende opp masse papirballonger med levende lys i. En temmelig brannfarlig affære og derfor hadde myndighetene forbudt det. I Sør-Amerika er imidlertid lover til for å brytes.
Montevideo, Uruguay 23. desember
Reagan gav meg en julepresang i går, dollaren ble devaluert med fire prosent og hele min valuta er i dollar. Ellers besøkte jeg den norske konsulen. Konsulatet ligger i den gamle litt romantiske bydelen av Montevideo og blir drevet ev en uruguaysk skipshandler som faktisk snakker bra norsk.
Jeg fikk noen eksemplarer av "Nytt fra Norge", 2 mnd. gamle. Tiden står visst litt stille på slike konsulater. Det hang et stort støvet bilde av Kong Håkon ved inngangen og et pent bilde av prinsesse Ragnhild som 17-åring. Sendte telegram med god jul til mine foreldre i dag.
Montevideo, Uruguay 24.desember
Pent varmt vær og sol. Klokka er ca. 14.00 og jeg planlegger en tur på stranda. Trafikken i byen stilner kanskje snart av. En liten bukett hvite roser på nattbordet er en julehilsen til meg selv. De fattige i gatene må også få en slant til jul. Det sies at Uruguay har det høyeste utdanningsnivået i Sør-Amerika. Det har jeg fått bekreftet ved at også mange tiggere i gatene snakker bra engelsk.
Også Uruguay her avviklet sitt militærdiktatur og kommunistpartiet har igjen kunnet åpne sitt kontor i sentrum av Montevideo. De uruguayske fengslene var kjent for å vær Sør-Amerikas verste under diktaturet her. Hvor mange politiske opposisjonelle som ble drept i den perioden vet man vel ikke. Uruguays grønne jorder skjuler mye blod.
Det er ikke mange gjester igjen på hotellet. Et amerikansk ektepar dro i dag til Punta Del Este, Uruguays strandsted nummer en. Et samlingsted for overklassen fra hele Sør-Amerika med spillekasinoer luksusyachter og det hele. For første gang i mitt liv, tror jeg, føler jeg en sterk sentimental julestemning. I gatene smeller fyrverkeriene for slik ønskes jula velkommen her. Det smeller nok enda høyere utover kvelden. I morges var jeg tidlig oppe og gjorde en del småærend. Jeg så til min tilfredshet at dollarkursen var steget til normalen igjen. Etterspørselen på dollar er for stor til at en devaluering kan virke her nede. Jeg har kjøpt billett til Buenos Aires allerede til i morgen tidlig. Første juledag er en stille dag hvor det er ok å reise håper jeg.
Montevideo, Uruguay - julaften
Ja, nå er vel kvelden overstått hos dere, Oslo ligger jo fire timer foran Montevideo. Jeg er nettopp kommet tilbake fra stranda, har betraktet en praktfull solnedgang over havet, sett på badelivet og folk som fortsetter med fiskelykken helt ut i julenatten. Nå smeller det kraftig fra gatene her og først nå stenger de siste butikkene. Ved midnatt går folk til katolsk messe.
Julaften litt over midnatt. Jeg overlevde kvelden fint d.v.s. jeg ble ikke truffet av en eneste rakett eller kinaputt som folk kastet ned fra altanene ved midnatt. Det smeller godt enda. Jeg her vært ute og spist på en Kina-restautant, der spilte de amerikanske juleslagere og jeg ble helt rørt. "I'm dreaming of a white christmas". Jeg har bestilt vekking til kl 07.00. Argentina venter!
Ferga mellom Uruguay - Argentina 25. desember
En herlig sommer første juledag. Sol og nesten blikkstille sjø. Bussturen til fergen tok fire timer med kun syv passasjerer, her på fergen kan det toppen være tolv mennesker. Og julefeiringen her er nok ikke så stengt som hjemme. Et diskotek i nabolaget til hotellet i Montevideo dundret helt til klokken seks i morges. Det var mange ungdommer med trøtte tryner å se i dag morges. Uruguay må forresten være et eldorado for elskere av gamle bilmerker. Det så ut som det rene veteranbilstevnet langs landeveien i dag.
Buenos Aires, Argentina 26.desember
Så Buenos Aires, en by på størrelse med London. Helt europeisk standard, prisnivået er Sør-Amerikas høyeste, omtrent som Australia blir det sagt. Men jeg velger som alltid billigste alternativ. Hotellet jeg bor på kunne sikkert Evita Peron ha losjert på før hun traff Juan med offiserslua. Det koster 7 argentinske Auetral, 33 NOK pr. natt. Her er skjeve lysekroner i taket og helt nedslitte dørstokker, - tydelig preg av gammel storhet. Strøket ligger i sentrum, men ikke langt fra havna. Her er hvit høyhusbebyggelse med moderne hoteller og forretningsbygg, - men ikke i den gata jeg bor altså. Fem kvartaler herfra her jeg funnet en intim liten restaurant i nærmest hollandsk stil med god og billig mat. Stedet inneholder også en bar hvor det mest sitter sjøfolk. De argentinerne jeg har truffet til nå snakker bra engelsk så jeg føler meg svært hjemme. Hver dag kan jeg også kjøpe Buenos Aires Herald, byens nesten hundre år gamle engelske dagsavis. Første juledag virket Buenos Aires helt utdødd, det var så vidt jeg fant et sted å veksle valuta. Andre juledag er vanlig hverdag.
Dette får bli min nyttårshilsen til deg.
Klem fra Geir.