Puerto Natales, Chile 23.januar 1987
Så her jeg forflyttet meg tre og en halv times busstur nordvestover fra Punta Arenas og befinner meg altså fortsatt i polarland, ca. 17 varmegrader, grønn og litt naken Øst-Finnmark natur. Jeg kom hit for to dager siden ved 22.30 -tiden om kvelden. Det var fortsatt helt lyst og jeg gikk meg en tur på havna. Her ligger gammeldagse grå fiskebåter ved falleferdig kai. Trehusbebyggelsen er lav og fattigslig men med velstelte rosehager mange steder. Småbyen Puerto Natales har bare 8000 sjeler men også her finnes en egen bordell for militært personell, et lite mørkt hus med rød lykt utenfor. Fra havna vandret jeg oppover veien mot hotellet og plutselig er de der, grønnkledte, med maskingeværene skuddklare. Spredd på strategiske steder i byen står militære vaktposter stasjonert døgnet rundt.
Plutselig fikk jeg fornemmelsen av å befinne meg midt inne i en film om Finnmark under krigen. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg.
Siden har jeg benyttet tiden til å gå tur i terrenget rundt her. På de flate markene treffer jeg gjetergutter med kyr og sauer. Det må forresten være mye løsbikkjer her, det legges ut gift til disse hundene og her og der finner du råtne hundekadavre. På en falleferdig brygge har en koloni med ett tusen skarv slått seg ned og ute i fjorden svømmer masse hvite svaner med lang svart hals. Denne svanen er typisk for Sør-Chile.
Kafe Midas er byens in-sted for ungdom. Her traff jeg Christian, en femten-årig skoleelev som også viste seg å bo på samme hotell som meg. Gutten er perfekt engelsktalende og virket umiddelbart voksen for alderen. Jeg spanderte en cola og han fortalte meg blant annet om sin politiske overbevisning: " Jeg elsker presidenten og det gjør min far også". Jeg lytter interessert. Christian er en eneste regjeringstilhengeren jeg til nå har møtt i Chile. " Men mange hater presidenten vår også". Jeg nikker forsiktig. I September var det til og med noen som forsøkte å drepe presidenten vår. Det er kommunistene som heter Pinochet og dem er det mange av i Chile, sier Christian som er sønn av en offiser.
I dag var jeg inne på en annen kafe hvor barkeeperen pekte mot et maleri over disken som var et portrett av hans far." Skutt av de militære i -73". Barkeeperen vil gjøre meg oppmerksom på portrettet siden jeg er utlending. Han skjulte ansiktet et øyeblikk. Det må ha vært mange som ble skutt det året.
Jeg er ikke eneste nordmann i Puerto Natales. her forleden traff jeg en gutt og en jente fra Oslo som også reiser rundt med ryggsekken. Vi ble enige om å dra på båttur sammen i morgen.
Puerto Natales, Chile 24.januar
Båtturen var arrangert av det lokale turistkontoret og vi dro i en gammel holk sammen med åtte andre turister. Turen tok ti timer. Vi kjørte til bunnen av en dyp fjord med høye bratte fjell på begge sider. Det bodde ikke folk der. Fjordvannet ble grønnere jo lengre inn vi kom og var i bunnen av fjorden helt irrgrønn på fargen. Dette kom av en kalvende isbre vi til slutt ankret opp ved. Vi gikk i land og kom helt under breen som stod som et Soria Moria slott over oss. Av og til hørtes dype drønn fra den bevegelige ismassen. Isen var faktisk noen steder helt blå som blekk og stod i skarp kontrast til det grønne vannet. Grunnen til blåfargen er sannsynligvis at isen er millioner av år gammel. Vi var en time i land og klatret noen meter opp på breen hvor vi moret oss med å kaste isblokker i sjøen. Vegetasjonen i fjordbunnen kunne like gjerne vært i Nord-Norge bortsett fra en del bærsorter vi aldri hadde sett før.
På tilbaketuren gjennom fjorden stoppet vi flere steder for å se på sjøløver. Store feite klossete dyr som lå i flokker på bergene. De virket nokså tamme og beveget seg ikke mye da vi nærmet oss. Siden beså vi et fuglefjell med en spesiell sort alker, men det virket ikke særlig imponerende sammenlignet med fuglefjell man kan se i Norge.
Vi hadde det riktig trivelig ombord. Bakerst i båten fikk vi servering og her kom jeg i prat med en japaner som reiser rundt verden på tre år. Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme. I kveld spiser jeg middag med det norske paret som forlater byen i morgen.
Punta Arenas, Chile 26.januar
Jeg er tilbake i Punta Arenas og planlegger en flytur tilbake til Santiago så snart som mulig. Jeg har fått en del venner jeg synes det er trist å si adjø til. Avisene her nede har begynt å skrive om rekordlave temperaturer i Europa. En avis har skrevet at båten Oslo-København er innstilt på grunn av is.
Punta Arenas, Chile 27.januar
I dag har jeg vært på det patagonske institutt, et museum som blant annet har utstilt levende dyr som er typiske for Sør-Chile. Her finnes bur utendørs med både gribber og hauk, samt en Sør-Amerikansk løveart, den patagonske løve, som vel må sier å være en krysning av afrikansk løve og nord-europeisk gaupe. Den så svært pjuskete ut i buret sitt.
Jeg har kysset foten på indianerstatuen i sentrum av Punta Arenas, det betyr et jeg kommer tilbake hit en gang. I morgen flyr jeg med Lan-Chile til Santiago. Sender deg disse linjene.
Klem fra Geir.